Griser, katter, elefanter og meitemarker. Dyr i jungelen, på bondegården og i havet. Noen dyr prater, andre spiser pannekaker. Noen løser mysterier, andre er bare morsomme. Annenhver barnebok handler om dyr på et eller annet vis. Og det er ganske sannsynlig at også du, mer enn en gang, har hørt deg selv rope mø, bæ eller voff.
Hva er det som gjør at barn synes bøker om dyr er så interessante? Dyr er søte, de er kule, dyr kan til og med være hysterisk morsomme. Dyr engasjerer, de er enkle å relatere til og kan i barnebokverdenen få menneskelige trekk. Og dyr er spennende. Det vet du etter å ha sett barnets ansiktsuttrykk i møtet med en hund eller en katt. Barnet blir ivrig og vil kommunisere – uansett hvor gammelt det er.
Kanskje er en del av forklaringen at dyr kan være så tålmodige med barn, en tålmodighet vi som voksne iblant kan misunne. Et barn som kommer til å dra katten for hardt i halen, eller en liten pjokk som tar sine første stabbende skritt og tilfeldigvis snubler over hunden. Da dukker det ofte opp en tålmodig tilgivelse i dyrets blikk. Og folk flest, store som små, liker den spennende interaksjonen, der vi ikke alltid forstås gjennom språket, men likevel finner fram til noe felles.
Det er kanskje ikke så rart at katt, hund og ku ofte er blant de første ordene et barn lærer. Og da er det faktisk ikke så rart at dyretemaet er så vanlig i barnebokverdenen også.
