Det er lite som skal til for å skape mer engasjement og spenning i godnatthistorien. Hent fram skuespilleren i deg og gjør enkle fortellergrep slik verken du eller barnet kjeder dere under høytlesingen.
Velg gjerne bøker du tror det er morsomt å lese fra, da vil resten gå av seg selv. Bli kjent med skuespilleren i deg, og husk at alle gode skuespillere må øve. Les gjerne gjennom boken dere skal lese på forhånd. Gå inn i rollen! Det kan være at du føler deg litt dum, men det virker faktisk! Bruk forskjellige stemmer for hver rollefigur.
Øyekontakt
Øyne og øyenbryn fungerer godt som “rekvisita”, bruk dem til å vise overraskelse, sjokk, humor og spenning. Pass på at dere har øyenkontakt med jevne mellomrom, for eksempel for å illustrere at noe er ekstra spennende eller dramatisk. Slik bidrar du til å holde barnets oppmerksomhet.
Dikt selv
Bruk kroppen til å vise mer tydelig hva som skjer i fortellingen. Gjør noe morsomt ut av det, syng teksten eller erstatt navnet på hovedpersonen med navnet på barnet eller kjæledyret.
Erstatt noen av ordene i teksten med tøyseord. Dikt opp en annen slutt på fortellingen sammen. “Og så levde de lykkelig i alle sine dager” er på langt nær så morsomt som “Og så levde de opp ned i alle sine dager.
Gi befalinger
” Gi barnetenkle befalinger som “Raut som en ku!”, “Kil babyen under føttene!” eller “Kyss katten!” Du vil oppdage at barnet raskt lar seg rive med. Barn synes det er morsomt å delta ved å lage dyrelyder og klappe i hendene.
Hvis du ler av deg selv, vil barnet le sammen med deg. Sagt på en enkel måte: Barn lærer best når de har det morsomt.
Vær et godt eksempel
Barnet vil bruke deg som forbilde når det skal danne sin egen atferd. Hvis du leser, vil barnet også lese! Det er velkjent at foreldrenes holdninger til lesing påvirker barnas fremtidige interesse for bøker. Hvis du synes at det å lese er en hyggelig avkobling, vil ganske sikkert barnet ditt synes det samme.
Du har kanskje opplevd at mens du leser i avisen, setter plutselig ettåringen seg ned ved siden av deg og leser en bok, opp-ned. Barn ser på seg selv som “lesere” lenge før de kan lese. Det er denne identifiseringen som får barnet til å ville lære å lese. Lesing er på mange måter en sosialiseringsprosess. Når du leser høyt for barnet, går du foran med et godt eksempel.
Hentet fra Familieverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Liv Engen, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger
