«Se hunden! Voff-voff, sier den brune hunden. Hører du? Voff-voff. Voff-voff!»
Hvilke ord du bruker når, har mye å si for hvor mange ord barnet ditt kommer til å kunne senere. Sier du «bæææ» med stor innlevelse mens dere ser på et lam på en gård eller i en bok, øker det sjansen for at barnet ditt snart bryter ut i et «bæææ» selv.
Store forskjeller hos foreldre når de lærer barna nye ord
Det mest effektive for ordlæringen er å snakke om objekter som barna kan se og oppfatte der og da. Det gjelder altså å bruke riktig ord til riktig tid på riktig sted.
Det viser blant annet en studie fra University of Chicago, der en så på hvordan foreldre snakket til barna sine, og sammenlignet dette med barnas ordforråd tre år senere.
– Vi vet at tilpasninger vi gjør i språk til barn har betydning for senere språkutvikling. Det som er nytt her, er at her-og-nå-effekten har betydning for senere ordforråd, forteller Kjellrun Tora Englund, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på NTNU, om studien til forskning.no.
Forskerne så store forskjeller i hvordan foreldrene snakket med barna. Noen foreldre bablet i vei uten at ordene hadde så mye å gjøre med situasjonen de var i. Bare i rundt fem prosent av tiden, ga de barna sine ikke-verbale hint om hva de snakket om. Andre foreldre snakket mye mer konkret og ga barna sine ikke-verbale hint 40 prosent av tiden. Disse barna hadde et mye større ordforråd tre år senere, enn de barna som hadde foreldre som snakket mindre konkret.
Tidlig innsats er viktig for språklæringen
Tidligere forskning tyder på at barn lærer ord ved å lage seg mønstre over lydene de hører. Etter hvert lærer de seg hvilke lyder som gjentar seg og vil reagere på nye lyder. Denne evnen avtar etter en viss alder.
– Vi mister hjerneplastisitet. Små barn har mye mer fleksible hjerner. Derfor er det avgjørende med språklig interaksjon tidlig i livet, fra barnet er nyfødt til det er i tre-fireårsalderen, forklarer Mila Vulchanova, professor ved NTNU, i forbindelse med en annen amerikansk studie til forskning.no.
I denne studien, ledet av Brandon C. Roy, ble en gutt filmet fra fødselen og fram til han var tre år. Deretter ble materialet analysert for å se hvordan han lærte seg ord og språk.
– Denne forskningen bekrefter hvor viktig interaksjon er. Vi tilegner oss kunnskap om verden gjennom å interagere. Barn lærer mest når de blir oppfordret til å bruke ordet selv, forklarer Vulchanova.
Lettere for barn å lære ord som er tilpasset omgivelsene
Den amerikanske studien til Brandon C. Roy avdekket også noe annet interessant: Når barnet holdt på å lære seg et ord, tilpasset omgivelsene seg til hvor barnet var i prosessen. Når gutten klarte å si et ord noenlunde korrekt, begynte omsorgspersonene å gjenta ordet i korte, tydelige setninger. Slik ble språket deres, bevisst eller ubevisst, tilpasset barnets evner, noe som igjen gjorde det lettere for barnet å lære.
– Det viser seg også at vi forandrer måten vi snakker til barn i takt med barnets utvikling, slik at et barn på ett år opplever språk som er forskjellig fra et barn på fire år, sier Englund til forskning.no.
Hun mener det er viktig å stole på instinktene sine og snakke til barn slik det føles naturlig. Stort sett går det helt av seg selv, men det skader neppe å være litt bevisst hvordan en snakker til barnet sitt.
Slik forsterker du ordlæringen til barnet:
- Snakk til barnet ansikt til ansikt der det er mulig
- Gi barnet tid til å «svare» deg – det kan ta tid
- Vis interesse for barnets signaler
- Snakk om det som foregår
- Snakk om det barnet er opptatt av – barn lærer raskere å sette ord på ting det synes er interessante
- Bruk kroppsspråk til å understreke hva du sier
- Sett ord på ting i hverdagen – bruk gjerne ord som ikke er vanlige også
- Utvid samtalen ved å legge til informasjon som farge, sted, lyd, lukt osv.
- Bruk alle sansene. La barnet få ta på, kjenne, oppleve, smake, lukte på det dere prater om
- Syng sammen med barnet ditt hver dag
- Les for barnet ditt hver dag
- Lek med barnet ditt minst 15 minutter hver dag – kos dere!
Les også: Lek med barnet ditt 15 minutter hver dag
Kilder: forskning.no, Utdanningsdirektoratet, Lesesenteret, Goboken
