Fosteret drømmer, trekker i navlestrengen og smaker på fostervannet. Nyere forskning gir gode ledetråder til hva babyen din holder på med der inne.
Livmoren din er ikke så fredelig som du tror. Hjertet ditt dunker, magen din rumler og en og annen rap, fis eller et hikk høres godt inne i magen. Det gjør også lyder utenfra. Går du på kino med topp lydanlegg, eller forbi en bråkete anleggsplass, er sjansen stor for at babyen reagerer på ståket med å sparke eller snu på seg.
Best av alt er mamma-stemmen
Den lyden babyen kanskje hører oftest, er lyden av stemmen din. Mot slutten av svangerskapet senkes babyens hjerterytme når du prater – et tydelig bevis på at mamma-stemmen din beroliger. Er det ikke nydelig?
Fars og søskens stemmer har ikke samme effekt, selv om babyen også hører dem ofte. Din stemme er trolig helt spesiell fordi barnet fanger den opp både innvendig fra, fra vibrasjoner i stemmebåndene, og utenfra, som lyd som trenger inn gjennom magen.
Nyfødte babyer foretrekker morsmålet sitt og vil reagere på språk som er veldig annerledes. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Hører forskjell på norsk og fransk
Selv om språklydene utenfra er dempet, utvikler babyen din et øre for lyden av forskjellige språk allerede nå. Rytmen og melodien i språket bidrar trolig like mye til tolkningen, som det de uttalte ordene gjør. Studier av nyfødte viser at de foretrekker morsmålet sitt, og at de gjenkjenner rytmen i rim og fortellinger de hørte som fostre. Enkelte forskere mener også at babyene gråter på sitt eget morsmål når de blir født.
Les også: Pass på hva du sier – babyen din hører deg!
Se lyset!
Du har ikke vindu inn til livmoren din, men sterkt lys utenfra vil likevel få babyen din til å snu seg bort. Ultralydundersøkelser viser at jo nærmere du er fødselen, jo oftere åpner og lukker babyen øynene sine. Som om den øver seg på å se verden. Titt-tei!
Flere studier viser også at mengden lys og hvor mye D-vitamin babyen får i magen, kan påvirke barnets helse senere i livet og kanskje til og med yrkesvalg.
Lærer å like nye smaker allerede nå
God krok skal tidlig krøkes. Allerede i magen kan du la barnet ditt prøve forskjellige typer mat, og unngå at du får et barn som nekter å prøve nye retter. Jo mer variert du spiser, jo mer sannsynlig er det at barnet ditt vil godta flere ulike smaker senere. Smak og aroma fra maten du spiser, setter også smak på fostervannet. Det samme gjelder for brystmelken din, når den tid kommer.
Babyen har helt siden uke 14 kunnet skille mellom smaker, og bruker smakssansen til å utforske livmoren med. Ultralydundersøkelser har avdekket fostre som slikker på både livmorveggen og morkaken.
Sporer deg opp med nesen
Babyen din kan allerede lukte – både det du spiser – og deg. Luktesansen til en nyfødt hjelper barnet å gjenkjenne moren. Mange jordmødre anbefaler derfor nybakte mødre å vente med å dusje til den første ammestunden er vel over.
Kanskje drømmer babyen også?
REM-søvn, det vil si søvn med raske øyebevegelser, forbindes med å drømme. Ultralydundersøkelser viser at fostre kan ha REM-søvn fra uke 32 av. Det er umulig å vite om babyen faktisk drømmer, men kanskje gjør den nettopp det? I så fall noe søtt, håper vi!
Livmoren som treningsstudio
Treningen på motoriske ferdigheter begynner lenge før fødselen. Babyen din suger på fingre og knyttnever, trekker i navlestrengen, «stabber» rundt på livmorveggen og øver seg til og med på å puste.
Det er kanskje litt tidlig å øve på å gå, tenker du, men leger tror at det å sparke fra i livmorveggen er trening på å finne fram til brystet ditt. Barn fødes nemlig med et tydelig overlevelsesinstinkt – når det blir lagt på morens mage, vil det innen en time ha sparket seg opp til morens bryst.
Endelig klar for verden!
Alt dette forteller oss noe fint – at babyen din ikke bare ligger der passivt og venter på å bli født. Hun eller han bygger viktige ferdigheter, lærer språket og knytter tette bånd med den viktigste personen i livet sitt – DEG!
Kilde: parenting.com
