En dag tittet sola fram, og jeg kjente at det var vår. Lysten til å finne fram småskoene ble helt akutt. Jeg løp fra ungene i gata, inn i gangen og lot dørstokken slite av meg de tunge støvlettene. Jeg hengte den hatede parkdressen på knaggen, listet meg på tærne inn i kjelleren, klatret til øverste hylle og fant fram gummiskoene fra i fjor.
Jeg presset føttene nedi, litt overrasket over hvor mye de hadde krympet siden sist, men på kom de og ut fløy jeg, uten at mamma merket noen ting. Kroppen jublet av fryd, for uten dressen var jeg vektløs. Vi hoppet strikk. Med småskoene på var det som om jeg hadde springfjær i føttene. Sprett, spjong! Vi løp om kapp, og småskoene sørget for en overlegen seier. Vi hoppet paradis, og småskoene padlet akrobatisk gjennom lufta.
En etter en forsvant de andre ungene inn som tunge seigmenn og braste ut igjen som spretne kalver. I bare genseren og med de etterlengtede småskoene på føttene. Bjarne hadde til og med tatt på seg kortbukse, og han for rundt i gata som en virvelvind på pinnetynne, ishvite bein med altfor små knottesko på føttene.
Som vi løp! Som vi hoppet! Som vi svevde og fløy! Helt til kjeftende mødre dukket opp og lurte på om vi ville ha lungebetennelse og urinveisinfeksjon og det som verre var (hva nå DET enn måtte være), og om vi hadde tenkt å ligge hjemme under dyna hele påsken, når de andre dro på hytta. Det ville vi så klart ikke. Men vi ville ikke ta på dress og støvletter igjen, heller.
Les mer: Velg et naturnavn til babyen
Lange, harde forhandlinger pågikk. Lovnader om splitter nye småsko straks all snøen var smeltet ble gitt. Noen få kompromisser om ullgensere og stillongs ble inngått. En klok mor laget varm kakao til alle og inviterte inn til barne-tv og brødskiver med Sunda, for å roe gemyttene og varme de små føttene.
Småskoene mine fikk stå under senga, og den hatede parkdressen fikk henge i fred på knaggen resten av våren. Det hendte jeg frøs, men spretten i beina var kommet for å bli. Slikt skjønte mamma seg heldigvis på.
Fortsatt gleder jeg meg til å finne fram småskoene etter vinteren. Egne unger har slitt ut utallige par. Og jeg er aldri kjip på å kjøpe nye. For jeg glemmer aldri den ubeskrivelige følelsen av å fly inn i våren med småskoene på. Hva med deg?
God vår!
