Bilen er fullstappet. Det er første feriedag og ferja går om 45 minutter. Kjøreturen dit tar 46 minutter, så mor insisterer på å kjøre. Far er for lovlydig. Han vet det selv. Etter to minutters frenetisk trafikk-forsering lyder det ubekymret fra treåringen i baksetet: “Kan jeg få kaninboka?”
Kaninboka ligger selvsagt igjen i en pose i gangen sammen med alle de andre bøkene de hadde pakket. Etter en kort, men glødende, replikkveksling om hvem som burde ha sett at posen lå igjen, kommer mor og far til poenget: Skal de snu og hente bøkene, eller skal de rekke ferja?
Det går flere ferjer, men kaninboka får man ikke kjøpt hvor som helst. I hvert fall ikke en kaninbok med avrevet rygg, teip på side tre og bitemerker i alle hjørnene. Den må være med. For ferie betyr rikelig med tid til lesing!
Eline fikk kaninboka si. Hun greier faktisk å lese i baksetet. 
Storebroren, Magnus på seks, blir bilsyk på side to, så han har sluttet å prøve. Men da de kom fram til ferjeleie, akkurat tidsnok til å se ferja forsvinne bak neset, hadde de en hel time til rådighet slik at Magnus fikk sett litt i ABC-boka si. Lesing er super trening for konsentrasjonen, og det trenger han. Han skal jo begynne på skolen i august!
Lesestundene kom på løpende bånd resten av ferien. På terrassen utenfor hytta, inntullet i håndklær etter 20 minutter i 15 grader, foran peisen den dagen det regnet, og selvfølgelig hver eneste kveld som et fast innslag før leggetid. Med seks års erfaring som småbarnsforeldre vet både mor og far at det å ta med noen av hverdagsrutinene på ferie er et sjakktrekk. Særlig de som handler om leggetid. Det roer ungene ned på slutten av opplevelsesrike og annerledes dager. Par som har en iskald Chablis stående i kjøleskapet, synes ikke det gjør noe at ungene sovner om kvelden.
Den mest overraskende lesestunden var kanskje den på benken midt i byen, da de ventet på at far skulle bli ferdig å shoppe. Det underligste av alt var at far hadde tatt med bøker i en pose – som om han hadde planlagt det hele. Eline frydet seg over boka om all verdens kjøretøy. Den hadde bilder av nesten alt som kjørte forbi dem der de satt, og da pappa kom tilbake kunne hun fortelle om både sementbil, kranbil og politimotorsykkel. (Det ble politimorfarsykkel, men pappa forsto.)
Senere den sommeren gikk turen til København, og det er vel unødvendig å si at de husket bøkene på første forsøk denne gangen. De ble lagt i håndbagasjen og plukket fram da de ventet på å gå om bord i flyet – og selvfølgelig på selve flyturen. Akkurat den lesestunden ble spesielt minneverdig. Magnus leste en hel side i sjørøverboka si helt selv! “Jeg gleder meg til å begynne på skolen!” utbrøt han etterpå.
August kom. Mor og far var enige om at Chablis kunne nytes litt oftere. Eline snakket som en foss hele den første uka i barnehagen. Hun hadde så mye å fortelle. Magnus rakk stolt opp hånda første skoledag, da læreren spurte om noen kunne lese det som stod på tavla. Sommerens lesestunder hadde gitt resultater.
