Mangel på natur fører med seg alvorlige fysiske og psykiske kostnader for menneskeheten. Spesielt for barn i deres viktigste utviklingsår.
Det skriver journalist og forfatter Richard Lou i boka Last Child in the Woods: Saving our Children from Nature-Deficit Disorder.
Hvorfor virker naturen helende, beroligende og oppkvikkende?
Én forklaring kan være at vi bruker en annen type oppmerksomhet når vi er i naturen. Lesing, skriving og regning krever at vi konsentrerer oss og bruker den fokuserte oppmerksomheten vår. Etter en stund med slike oppgaver blir oppmerksomheten sliten, og konsentrasjonen faller. Når vi er ute i naturen, bruker vi derimot en annen type oppmerksomhet. Å se på en rennende elv, lytte etter et dyreskrik eller la blikket vandre fra tre til tre langs stien, krever ingen innsats fra oss. Naturen er fascinerende i seg selv, så oppmerksomheten vår trekkes mot den helt automatisk.
Naturen gjør også barna mer kreative, flinkere til å løse problemer, og styrker selvdisiplinen deres. Barn som er lite ute i naturen, ser ut til å være mer sårbare for angst og depresjon, skriver Louv. I tillegg kan mangel på natur i nærheten av hjemmet gjøre barna dårligere rustet for å takle stress. Barn i 3.-5. klasse ble spurt hvor ofte de opplevde forskjellige stressende ting i hverdagen sin, som å bli ertet av andre barn eller krangle med foreldrene sine. Barna som opplevde mange stressende hendelser, taklet det bedre dersom de bodde i et område med mye natur rundt seg, enn om det var lite natur rundt hjemmet.
Les mer: Spring ut, dere også!
