Bæ og voff-voff er på topplisten over norske barns første ord. Kan det skyldes at det er mange lam og hunder i barnebøkene?
De første ordene læres gjennom sosial samhandling og lek. Barn lærer å si «mamma» og «pappa», som er ord som ligner på barns bablemønster, og de lærer seg «takk» og «ha det» som gjentas i spesielle situasjoner. Barna blir også møtt med stor begeistring når de prøver seg på disse lydene. Hva er det som gjør at voff-voff og bæ er med på topplisten?
– Barn liker levende vesener som kan bevege seg, og hunder er jo noe mange barn ser ofte, og som også mange barn har et nært forhold til. Jeg tror barn er interessert i dyr, og at det kan være en av grunnene til at voff-voff og bæ kommer så høyt opp på listen og dessuten gjerne er avbildet i pekebøker, forteller førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Garmann har vært med på en studie sammen med Universitetet i Oslo der de samlet inn mer enn 4000 svar fra foreldre med barn i alderen 8–36 måneder. På bakgrunn av svarene, kunne de sette sammen en liste over de vanligste 50 første ordene til norske barn.
Leppe-lyder er lette å se og lage
Ordlæringen styres ikke bare av barnas interesser. Både b og v kommer inn under en lydgruppe som kalles labialer. Det vil si at vi bruker leppene til å forme lydene. Garmann tror også det kan være noe av grunnen til at ord som bæ og voff kommer høyt opp på listen over barns første ord.
– Det er lett for barna å legge merke til disse ordene når vi uttaler dem. Labialer er også lette å lage med munnen, og mange barn babler med lydene b, p, m og v. Det kan føre til at barna babler lydsekvenser som kan ligne på voff-voff og bæ-bæ, og så tolker vi voksne dem som ord, sier Garmann.
Nettopp den sosiale interaksjonen som da skjer, er viktig for hvordan lydene etter hvert utvikler seg til tydelige ord for barnet.
– Når barnet sier noe som vi tror er et ord, så blir vi begeistret og bruker ordet masse sammen med barnet. Ord som er lette for alle norsktalende barn å lære, blir en del av kulturen mellom småbarn og voksne, sier Garmann.
Samtidig skjønner barnet at det gjerne skjer noe morsomt når det sier «bæbæbæbæ», og at den voksne er interessert. Barnet blir motivert til å prøve ut ulike lydkombinasjoner, og den voksne hjelper barnet å forstå hva lydene kan bety.
Takk og brrr er med
Garmann forklarer til forskning.no at de aller første ordene gjerne ikke har noen konkret betydning, men de er ord som vi sier mens vi gjør noe. De neste 40 ordene er i hovedsak substantiv som for eksempel ball og bil. Når barna blir rundt ett år kan de knytte lyd til betydning, og det vil komme flere ord.
Det er store variasjoner i språkutviklingen. Ordforrådet til en norsk baby på åtte måneder, kan variere mellom null og ni ord. Ordforrådet til et 20 måneder gammelt barn kan variere fra 10 til 326 ord. Det vil også variere i hvilken rekkefølge, og hvilke ord barn lærer først.
Her er de 10 vanligste ordene norske babyer sier først:
1. Mamma
2. Hei
3. Brrr (bil-lyd)
4. Pappa
5. Nam-nam
6. Nei
7. Ha det
8. Bææ
9. Takk
10. Voff voff
Danske barn lærer ikke lærer mamma og pappa like tidlig som de norske barna fordi de sier mor og far i stedet. Dette er ord som er vanskeligere å uttale, og de kommer derfor senere. I stedet har danske barn «mamam» høyt på listen, som regnes for å være en benevnelse for mat.
Sosiale situasjoner er «hot-spots» for ordlæring
Amerikanske forskere har analysert over 200 000 timer med video og lydopptak av et barn som lærer å snakke i et helt unikt prosjekt. Forskeren Deb Roy installerte kameraer og mikrofoner i alle rom i hjemmet sitt og filmet sin egen sønn fra den første dagen han kom hjem fra sykehuset etter fødselen. Det ble til et helt unikt forskningsmateriale.
– Vårt viktigste funn var at ord som ble brukt i helt bestemte sammenhenger – ofte i forbindelse med spesifikke aktiviteter som boklesing, måltider og bleieskift – ble lært tidligere enn ord som bare hadde blitt brukt hyppig, forklarer hovedforfatteren bak studien, Brandon C. Roy, til forskning.no.
Ved å studere videoene kunne de se at der det var mye samhandling mellom barnet og foreldrene eller barnepiken, skjedde også mye av ordlæringen. For eksempel var det helt tydelig at ordet «water» ble lært best på kjøkkenet under spisesituasjonen og på badet ved vasken.
Les også: Derfor er titt-tei-lek morsom – og super for utviklingen
Konteksten er avgjørende
Forskere har lenge visst at hyppighet er viktig for ordlæringen, men nå fant de ut at det å høre ord i helt spesifikke, konkrete sammenhenger hadde mye mer å si for læring.
– Dette funnet underbygger en gammel idé: At det som virkelig betyr noe når et barn skal lære nye ord, er at de blir brukt i en kontekst som er forståelig for barnet. På denne måten kan han eller hun forsøke å tolke hva som blir sagt, forteller Roy til forskning.no.
Fisk på kroken
Gutten i studien lærte seg å si «fish» mye tidligere enn det man burde anta basert på hvor ofte barnepiken og foreldrene i studien sa dette ordet. Forskerne tror grunnen til dette er at fisk har spilt en rolle i spesielle sammenhenger for gutten.
– Det som er interessant, er at barnet hadde fisker malt på veggen på soverommet sitt, så for ham fikk ordet en helt distinkt plassering i tid og rom, sier Roy til forskning.no.
Fisk ble dermed et av de første ordene gutten lærte seg. Du finner et fantastisk foredrag med Deb Roy om prosjektet, og får også høre hvordan sønnen gradvis går fra «gaaaa» til «water» i TED-foredraget «The birth of a word».
