Hva får barnet ditt til å føle seg elsket?

Noen liker gode ord og oppmuntring. Andre vil ha tid, kos og klem. Barns emosjonelle kjærlighetstank fylles på forskjellig vis. Her er tipsene som får barnet ditt til å føle seg elsket. I boka «Glade og trygge barn» skilles det mellom fem såkalte kjærlighetsspråk – foretrukne måter å motta kjærlighet på.

Barn trenger daglig påfyll på kjærlighetstanken sin, og som foreldre trenger vi å vite hvordan vi best fyller den, er budskapet. Å observere hvordan barnet selv viser sin kjærlighet til deg, gir deg en god pekepinn på hvilket «språk» barnet foretrekker, og gjør det lett for deg å svare med det samme. Her er de fem kjærlighetsspråkene:

hjerte1Fysisk berøring – kos, kyss og klem

Charlottes kjærlighetsspråk er fysisk berøring. Når mamma og pappa tar henne inntil seg, skjønner hun at de elsker henne. Hun er glad i å få klemmer og kyss, men når pappa svinger henne rundt til hun hviner av fryd, eller mamma leser en historie med henne på fanget, kjenner hun seg like elsket. Også når hun får et vennlig klapp på skulderen, eller en hånd å holde i.

Slike situasjoner er ikke like vanlige som man skulle tro, hevder forfatterne. Undersøkelser indikerer at mange foreldre bare rører ved barna når det er nødvendig – når de skal kle av og på dem, plassere dem i en bil, eller bære dem i seng. Men fysisk berøring er det enkleste kjærlighetsspråket å bruke helt betingelsesløst, for vi trenger ingen spesiell anledning eller unnskyldning til å ta fysisk kontakt. Uansett hvilket kjærlighetsspråk barnet ditt foretrekker, trenger det fysisk berøring.

hjerte2Anerkjennende ord – ros, bekreftelse og oppmuntring

anerkjennende-ord10 år gamle Tom virket apatisk og uinteressert i alt. Foreldrene hadde prøvd det meste – klemt ham hver dag, gitt ham tid, gaver og oppmerksomhet. Men først da de skjønte at Tom mest av alt lengtet etter ros og anerkjennelse, fikk gutten en ny, positiv holdning.

Noen barn føler kjærligheten sterkest når det blir sagt noe fint til dem, og betydningen av ordene forstår selv et lite barn – lenge før det skjønner selve ordene. Tonefall, ansiktsuttrykk og godlyder kombinert med fysisk nærhet fenger spedbarn også.

Det er lett å påpeke feil og kritisere barnet, men effekten av oppmuntring, positiv veiledning og anerkjennelse er mye, mye større. Og for noen barn helt nødvendig for at de skal føle seg elsket, hevder forfatterne.

hjerte3
Kvalitetstid

Fire år gamle Sara trekker moren i leggen. «Mamma, kan vi leke?» Men mamma har ikke tid ennå. Først må hun få ferdig middagen. «Jeg skal leke med deg etterpå.» Fem minutter senere er Sara der igjen, og mamma begynner å bli irritert. «Jeg sa jo at jeg måtte gjøre meg ferdig først!»

Sara sitt kjærlighetsspråk er tid. Hun føler seg elsket når hun får morens udelte oppmerksomhet. Det er så viktig for henne at hun kommer tilbake gang på gang. Mamma ser på spørsmålene som forstyrrelser og mister tålmodigheten. Men om mamma hadde gitt Sara et kvarter før hun begynte på middagen, ville hun antakelig ha fått lage den i fred. For når kjærlighetstanken begynner å bli tom, og mammas oppmerksomhet er det eneste som kan fylle den, gjør Sara nesten hva som helst for å få det hun trenger.

hjerte4Gaver

gutt med bamse«Denne teddybjørnen hadde mamma og pappa med til meg fra California», sa Rakel. Så fant hun fram en dunbløt tøyklovn og sa: «De kjøpte denne til meg da jeg begynte i første klasse.» Hun fortsatte rundt i rommet og pekte på gaver hun hadde fått. Alle hadde sin spesielle plass, og alle var et symbol på foreldrenes kjærlighet.

Det å gi og motta gaver kan være et sterkt uttrykk for kjærlighet både på det tidspunktet de blir gitt, og ofte i årene som følger. De mest betydningsfulle gavene blir symboler på at man er elsket. Men gaver alene hjelper ikke. Barnets emosjonelle kjærlighetstank må holdes fylt for at en gave skal oppleves som en kjærlighetsgave. «Noen foreldre tyr til gaver i stedet for å være en gave for barna sine», skriver forfatterne. Tankevekkende?

hjerte5Tjenester som kjærlighetsspråk

«Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette, pappa. Jeg tror at du elsker meg, men iblant føler jeg det ikke slik. Når jeg trenger deg, og du ikke hjelper meg, føler jeg at du ikke er glad i meg i det hele tatt. Jeg skjønner jo at du vil at jeg skal klare meg selv og bli selvstendig, men jeg kan likevel ikke fri meg fra en følelse av at du ikke er glad i meg.»

tjenester2Utsagnet fra 17 år gamle Jake overrasket faren, som ikke ante at sønnen hadde følt det slik gjennom hele oppveksten. De fleste barn setter pris på tjenester. Men hvis tjenester er barnets primære kjærlighetsspråk, vil det du yter også uttrykke at du elsker barnet høyt. Når barna ber deg reparere sykkelen eller hullet i buksa, vil de ikke bare ha det gjort, men de roper på emosjonell kjærlighet. Når vi foreldre hjelper dem ut fra en kjærlig og positiv innstilling, fylles barnets kjærlighetstank. Nekter vi å etterkomme, eller vi gjør det med harde, kritiske ord, får barnet en reparert sykkel – og et lite sår i hjertet, mener forfatterne.

Men selv om kjærlighetsspråket til barnet ditt er tjenester, betyr det ikke at du skal gi etter for alle krav. Det betyr bare at du skal være ekstra sensitiv overfor kravene og være oppmerksom på at svaret ditt enten vil hjelpe til å fylle barnets kjærlighetstank, eller punktere den. Ethvert spørsmål om en tjeneste krever et omtenksomt svar.

Lesestund = kjærlighetsstund

Da vi i Goboken-redaksjonen leste om og diskuterte barns kjærlighetsspråk, slo det oss at når du leser med barnet ditt, har du en super anledning til å utøve alle de fem språkene samtidig. Uansett hvilket språk barnet ditt foretrekker, treffer du blink når du gir en lesestund.

1. FYSISK BERØRING. Når barnet kroer seg i armkroken, på fanget ditt, kjenner varmen fra kroppen din, duften av deg – med lyden av stemmen din tett på og en herlig bok å titte i – da kjenner barnet seg trygt og elsket.

2. ANERKJENNENDE ORD. Lesestunden gir mange anledninger til å gi barnet noen anerkjennende ord. «Så flink du er til å bla selv!» «Tenk at du klarte å peke på rett bilde!» «Så koselig det er med en liten lesestund nå – det var en riktig god ide du hadde!» osv.

3. KVALITETSTID. Å gi barnet din fulle oppmerksomhet i lesestunden er lykke for dere begge, og proppet med gode kvaliteter. Kosen, samværet, samspillet, læringen – hvem kan ønske mer?

4. GAVE. En ny bok er en super hverdagsgave. La barnet pakke opp bokpakken selv og gjør det til en feststund!

5. TJENESTE. Når barnet ditt plukker en bok fra hylla og ber deg om å lese, gir du barnet en tjeneste det ønsker. Og som varer lenge – språkbonusen fra det dere leser nå, varer livet ut.

Kilde: Gary Chapman og Ross Campbell «Glade og trygge barn. Kjærlighetens fem språk mellom barn, unge og voksne», Lunde forlag.