En småbarnsmors bekjennelser

Jeg har jobbet med barnebøker hos Sandviks i flere år og har i løpet av de årene opparbeidet meg et stort, flott bibliotek med bøker for de minste. Artiklene jeg har lest om hvor viktig høytlesing er for barnas utvikling er heller ikke få – og så er det jo selvfølgelig alle de nydelige bildene av herlige lesestunder med engasjerte smilende babyer og barn på fanget til smilende mødre og fedre. Å lese for de små – for noen himmelske, avslappede stunder som lå foran meg!

Endelig mamma

Gleden var stor da jeg i 2015 fikk en sønn. Bøkene som tidligere stod i esker i en bod, ble nå pakket frem og satt inn i bokhyller. Endelig skulle jeg ta de fargerike og flotte bøkene i bruk! Jeg så for meg hvordan jeg og sønnen min skulle forsvinne inn i ei leseboble sammen og kose oss med lesestunder under dyna før leggetid.

De første ukene var bare et kaos hjemme, så det ble lite lesing. Men da freden begynte å senke seg, jeg fikk kontroll på melkespruten, nye rutiner falt på plass og permisjonslivet var i gang – da ble bøkene tatt ut av bokhylla. Til å begynne med føltes det veldig rart å lese for det lille mennesket som bare lå der. Blikket hans flakket rundt, og det var ikke alltid han så på bøkene jeg holdt opp foran ham engang. For å si det sånn – responsen var ikke helt det jeg hadde sett for meg!

Prøvde alle lesetriks i verden

Men jeg fortsatte å lese daglig og det tok ikke mange månedene før responsen begynte å komme. Motorikken ble bedre, han festet blikket og viste tydelig glede og fascinasjon over knitrende sider, ruglete områder han kunne ta og kjenne på og latter over titt-tei bøker med luker. Med en slik tydelig respons var det lett å finne frem bøker og å lese og kose oss sammen.

Da sønnen min var 10 måneder gammel krøp han rundt i huset som en rakett og utforsket alle krinker og kroker. Når jeg trakk ham opp på fanget mitt, hadde han tid til å se på to sider i boka før han ville ned på gulvet og krabbe igjen. Min egen lesemotivasjon dalte med hans. Hvorfor prøve å lese for dette lille mennesket som overhodet ikke er interessert i barnebøker?

Så ble han 14 måneder og begynte å gå – og hverdagen ble enda travlere. Bøkene ble om mulig enda mindre interessante, selv om jeg prøvde alle mulig slags triks. Jeg prøvde å lese når han var trøtt, og når han var lys våken. Jeg leste etter frokost, og jeg leste etter kvelds. Jeg lagde rutiner, pakket bort alle spennende leker, skrudde av lyset i taket og hadde kun på nattlampen. Jeg leste bøker med luker … og uten luker. Bøker med mye tekst … og bøker med lite tekst. Jeg leste med MASSE innlevelse, om lastebiler og gravemaskiner (sønnens favorittema). Jeg prøvde bøker med lyd og bøker uten lyd. Men ingenting fenget denne travle tassen.

Skulle jeg bare gi opp?

Alle barn er forskjellige, og det er verken vits eller nyttig å sammenligne dem, men jeg må innrømme at jeg ble en smule oppgitt når den jevngamle sønnen til venninnen min satt fint på fanget og hørte på mens foreldrene leste og leste. Hva gjorde jeg feil? Hadde jeg en unormal gutt? Jeg ville jo helst være supermamma som leste for barnet mitt til alle døgnets tider. Jeg som trodde at lesing for småbarn skulle være så lett! Det ser jo så lett ut på bildene og det skrives så mye om hvor viktig lesing er – men lite om hvor vanskelig det faktisk kan være å lese i praksis. Man skal jo KOSE seg når man leser for småbarn, ikke holde dem der ved tvang.

Da jeg tok meg selv i å krype etter sønnen min med ei bok mens jeg med stor innlevelse leste høyt, fant jeg ut at nå gir jeg opp. For en stund i alle fall. Derfor sluttet jeg å lese for ham, men han hadde hele tiden bøkene tilgjengelig.

Så skjedde det noe

Etter en tid begynte han selv å komme med bøker som han ville vi skulle lese for ham. Lesingen skjedde på hans premisser og når han selv var motivert. Vi hadde ingen mål om å lese X antall bøker for ham hver dag, men gledet oss heller over det lille han ville lese.  Litt etter litt ble det flere og lengre bøker. Nå er han fire år, og høydepunktet med leggerutinene er når vi sammen kryper under dyna for å lese ei god bok. Og nå er jo historiene spennende og lærerike for oss voksne også. Hvem stjal egentlig kappen til prinsen? Og hvorfor flyr trekkfuglene egentlig sørover på vinterstid? Alle disse spørsmålene – og mer! – får man vite svaret på i barnebøker.

Dermed er det med barnebøker som med det aller meste: det kan være store forskjeller mellom bilder og realiteten. Kjenner du deg kanskje igjen i noe av dette? Jeg har dessverre ingen magiske tips eller triks for å få barnet engasjert i lesestunden, for som du ser så har jeg prøvd det meste!

Men det er allikevel håp for alle som ønsker den rolige, gode lesestunden – den finnes! Men dere må nok navigere litt og finne veien til målet på barnets egne premisser. Lykke til!