Jeg har gjort en oppdagelse om meg selv i foreldrerollen: Det hender at jeg bare ikke har lyst. Og det er jo en litt upassende følelse når man nå en gang er mamma eller pappa, for da har man jo liksom ikke noe valg. Det er da jeg hører min indre stemme hviske at jeg bare kan la ungene dumpe ned foran skjermen og la dem sløve seg gjennom dagen. I brøkdelen av et sekund tenker jeg at stemmen har RETT! Skjermtid er HERLIG!
Sunn fornuft
Det er bare én liten hake ved denne planen: Jeg var fra dag én fast bestemt på å begrense ungenes skjermtid fordi jeg mener det ikke er bra for dem. Det er noe alle vet; all forskning tyder på det, og alle skjønner at det ikke er spesielt sunt å sitte foran skjermen hele dagen. Men faktum er at skjermene omringer oss – VI bruker dem selv hele tiden – så ideen om “null skjermtid” er ikke særlig realistisk.
Vær kreativ
Men hvor mye skjermtid bør unger ha? Jeg aner ærlig talt ikke – men én ting vet jeg: Før eller senere får ungene tilgang til en skjerm. På et tidspunkt lurer skjermene seg inn i ungenes hverdag og tar til en viss grad styringen, slik de også kan gjøre i vårt eget liv. Det er ikke så mye vi kan gjøre med det, bortsett fra å være bevisst på hvordan vi bruker dem, OG finne kreative måter å aktivisere ungene på uten skjerm (og uten at vi selv går fra konseptene). Det ER mulig.
Jeg prøver å unngå å bruke skjermen som barnevakt fordi jeg har sett altfor mange unger sitte klistret foran skjermen og i lek med virtuelle vesener når de KUNNE ha lekt med ekte unger. Og det er ikke greit. Det som ER greit, er at de også kan lære mye av en del apper, underholdnings- og teknologiprogrammer. Jeg har en regel om at det ALLER MESTE i huset mitt skal handle om læring. Vil det si at de aldri ser en Disney-film? Selvfølgelig ikke. Jeg er ingen isdronning. Det hender at jeg løsner tøylene. Bøker er noe helt annet, som du kanskje har gjettet. Men normalt er det slik at med mindre ungene lærer noe av det, kommer det ikke innenfor vår dørstokk. Betyr det at de blir til genier? Antakelig ikke. Men så er det bare det, da, at når de nynner på en melodi som de vet er Bach fordi de har lært det på Små Einstein, så blir jeg jo litt stolt. Bare ikke be dem om å lage tekst til sangen … med mindre du er klar for de mest absurde rim og assosiasjoner.
I pose og sekk
Uansett, hvis du er blant oss som prøver å begrense ungenes skjermtid, men samtidig synes det er deilig å SLIPPE grensesetting iblant, vil du kanskje ha nytte av disse litt utradisjonelle ideene om aktiviteter – ved å tenke utenfor boksen. Har du for eksempel en ekte stor boks eller kasse for hånden, er det et supert leketøy – ungene kan pakke hverandre inn i og ut av kassen minst 25 ganger før den ene trør ned den andre og dermed utløser katastrofen, slik at du igjen må inn med grensesetting og oppdragerkunst. Men vent litt, det kommer mer! Her er mine tips til liksomleker av typen «moro-med-ungene-uten-skjerm».* (*Ansvarsfraskrivelse: Hvorvidt disse metodene vil lykkes målt i antall minutter uten grensesetting, avhenger av barnas alder og evne til å ta instrukser.)
- Spa
Unger elsker alt som er klissete og velduftende. Sett frem fire–fem kremer og la dem massere mamma! Men du må for all del ikke sovne; blir det for stille, kan du være rimelig sikker på å våkne til et eksplosjonsartet spaområde med krem smurt utover alle møbler, i håret og, hvis ungene er for små for denne leken, fortært.
- Hushjelp
La ungene vaske gulvlistene eller undersiden av bordplater og andre møbler. Hva er bedre enn en robotstøvsuger? Unger utstyrt med våtservietter (uten parabener) og en viktig oppgave! Advarsel: Denne leken krever en viss oppfølging i form av klare regler. Én regel kan for eksempel være at leken avvikles umiddelbart dersom deltakerne begynner å slikke på hverandre (eller hva du nå enn har bedt dem om å vaske) fordi det er … bare ekkelt.
- Restaurant
Minner om “Hushjelp”, men mer velegnet rundt spisetider. Gi henne kokkelue eller servitørforkle, be ham om å dekke bordet eller lage mat eller rydde etter måltidet – alle monner drar, og alle vinner på en slik løsning. Eller i hvert fall du, og det er jo nettopp poenget?
- Alenelek
Denne er litt dristig, men har du minst to unger hvorav den ene er noenlunde gammel nok, kan du vurdere å la dem leke alene sammen, uten tilsyn. Det krever en viss tillit ettersom du da må håpe på at de(n) store: a) passer på at den lille ikke skader seg, b) passer på at den lille ikke ødelegger noe, og c) ikke benytter anledningen til å banke løs på den lille. (Merk: Denne leken er midlertidig tatt ut av vårt repertoar, etter at treåringen ble utsatt for åtteåringens «omsorg» hjemme hos oss. Omsorg er en vakker ting, med mindre den er ALT ANNET enn omsorgsfull.
- Få meg til å le!
Ungene mine er ikke dumme – selvfølgelig skjønner de at de fleste av disse aktivitetene IKKE er ekte leker – men foreløpig er de med på notene fordi de har lyst til å være sammen med meg. ELLER så prøver de bare å slite meg ut sånn at jeg til slutt gir etter og lar dem få se på noe “pedagogisk” mens de synger de underligste sanger til Bachs toner. Kanskje er de faktisk i ferd med å bli genier, tross alt og takket være skjermtiden?!
Tekst: Celia Behar
