Allerede fra fødselen av har barnet følelser om seg selv. Om barnet føler at det kan få ting til å skje, om det lykkes i å prøve ut nye ting, overvinne hindringer og løse problemer, vil det mest sannsynlig utvikle positive følelser om seg selv.
Ved å finne en tommel å suge på, roer barnet seg ned. Når barnet gråter når det er sultent, styrer barnet når det får mat heller enn å vente til maten blir tilbudt. Når barnet smiler og pludrer, får det smil tilbake. Gjennom denne tidlige uavhengighetstreningen dannes et selvbilde som sier “Jeg kan!”.
Å lykkes i disse forsøkene på selvstendighet er av stor betydning for barnets modning. Barnet blir naturlig motivert til å få ting til å skje. Hvis de tidlige forsøkene lykkes og gir en god følelse, vil barnet fortsette å utvikle denne kompetansen. Om forsøkene stadig mislykkes og kjennes frustrerende, vil barnet kunne bære med seg de negative følelsene helt inn i voksenlivet.
Barn får tilbakemelding på handlingene sine fra foreldre, andre omsorgspersoner og fra sine jevnaldrende. Gjennom hele småbarnsalderen gjør en økende bevissthet om “selvet” barnet stadig bedre rustet til å bedømme sine egne handlinger, samhandlinger og oppførsel utenfra. Denne evnen til å betrakte og evaluere seg selv er en grunnleggende sosial ferdighet som er helt unik for menneskene. Den gjør det mulig for barnet å forutsi hva som kan skje, og slik velge hvordan det skal tilpasse seg situasjonen.
Prosessen med å utvikle et selvbilde er verken enkel eller objektiv. Barns selvbilde påvirkes av hvordan de tror andre ser på dem. Hvis menneskene rundt barnet ser på det som kompetent og gir uttrykk for dette, vil barnet mest sannsynlig også føle seg kompetent. Hvis man derimot betrakter og omtaler barnet som inkompetent, vil barnet mest sannsynlig også føle seg inkompetent. Bildet av “selvet” vil være i stadig endring, avhengig av barnets omgivelser og hvem det omgås.
Områder som påvirker selvbildet og selvfølelsen
Kjærlighet og aksept
Å føle seg spesiell, å føle seg elsket og ivaretatt, å føle seg som et verdifullt individ
Makt og kontroll
Å føle at en har kontroll over hva som skjer med en selv, og at man selv styrer en del erfaringer
Moral
Å føle tilhørighet, å føle seg rettferdig behandlet, å føle seg verdsatt
Kompetanse
Å føle at det nytter å prøve, å føle seg i stand til å lykkes med oppgaver og med å trene opp ferdigheter
Innblanding eller oppmuntring?
For mye innblanding fra andre kan hindre barnet i å selv evaluere erfaringene sine. Utstrakt bruk av ros for å motivere blir ofte frarådet i nyere barnepedagogisk litteratur. Her legges det mer vekt på oppmuntring. Oppmuntring er å bekrefte barnets innsats uten å evaluere eller bedømme resultatet. Oppmuntring vil også oppleves mer ekte enn ren ros.
Eksempler på hvordan oppmuntring kan brukes
Vær presis
Der fikk du tak i ballen.
Tegningen din har mye blått.
Du krabbet helt fra døren til hageporten.
Du fant de røde skoene.
Snakk direkte til barnet
Du fant alle bitene til puslespillet, Mats!
Nå har du rullet rundt tre ganger, Lise!
Fokuser på innsatsen heller enn på resultatet
Du har brukt alle legoklossene, jo!
Du har kledd på deg alle klærne selv!
Vær ekte og sannferdig
Det var moro å se at du prøvde å reise deg
Du fortsatte helt til du ble ferdig!
Hjelp barnet å sette pris på hva det mestrer
Oi, du reiste deg opp helt selv!
Begge føttene var i luften da du hoppet!
Du ryddet alle lekene helt alene!
Hjelp barnet å se hva det oppnår
Der klarte du å hente boken helt selv.
Tårnet ditt ble åtte klosser høyt!
Dukken har fått teppe på og er klar til å sove
Du gikk på do alene
av Kay Albrecht og Linda G. Miller
