Å kjøre slalåm med én ski og én stav

Ole står på toppen av skibakken og har fått beskjed om å renne ned. Helst skal han ikke falle, og helst skal han stå ned bakken med glans. Men Ole har bare fått utdelt én ski og én stav. Hjertet hans slår fortere og fortere. Han vet hvordan det kommer til å gå, men rundt ham sier folk «skjerp deg!», «kom igjen, da!» og «bare gjør det!» Hele livet har Ole satt utfor bratte bakker med manglende utstyr.

Han renner ned, og bruker all energi og konsentrasjon på å klare å stå. Ole aner ikke hvor langt han er kommet, eller hvor lenge han har igjen, det handler bare om å unngå å falle. Han vet så inderlig godt hvor vondt det gjør.

Det finnes mange Oler på norske skoler. For skolebarn som ikke kan lese, er hver dag en ny dag på toppen av bakken – uten utstyr. Det klumper seg i magen når leksene skal leses høyt. Barnet kjenner øynene i ryggen fra medelevene når det alltid må på et annet rom for å få spesialundervisning. Det faller lenger og lenger bak de andre elevene – i alle fag. Matten gikk fint helt til de hersens tekstoppgavene kom. Og så ble det til og med teori i gym …

Det sies at nordmenn er født med ski på beina, men superenkel forskning har vist at dette ikke stemmer. Vi er heller ikke født med de språkferdighetene vi trenger for et helt liv. Heldigvis gjelder det samme enkle prinsippet både for ski og språk: Begynn tidlig. Øv mye. Da blir man god! Leser du for babyen din, utstyres den med det som trengs for å renne ned de bratteste bakker uten å falle – og uten å være redd.